“Hvorfor varslet du ikke?” En studie om varsling i frivillig sektor

Varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har stor verdi - både for den enkelte ansatte, den enkelte organisasjon og for samfunnet som helhet. Likevel viser det seg at mange ansatte i offentlig og privat sektor unnlater å varsle om kritikkverdige forhold de observerer. Dette på tross av at gjengjeldelse overfor varslere er forbudt ved lov. På oppdrag fra den norske regjering er det nylig gjennomført en omfattende utredning om varsling i norsk arbeidsliv. Utredningen ble overlevert Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie 15. mars 2018. Deretter er utredningen blitt behandlet i Stortinget og 23. juni 2019 ble nye varslingsregler vedtatt. De nye reglene trer i kraft 1. januar 2020. Vi merket oss at det mange omtaler som den tredje sektor, eller frivillig sektor , ikke var nevnt i utredningen. I Norge er frivillig sektor en omfattende og viktig sektor med mange ansatte. De ansatte i denne sektoren kan ha noen tilleggsdimensjoner i varslingssammenheng, og vår problemstilling for denne oppgaven ble derfor “Hvilke forhold kan være avgjørende hvis ansatte i frivillig sektor velger å ikke varsle?” . Hensikten med vår studie er å belyse at frivillig sektor ikke bare består av frivillig arbeidskraft, men også av mange arbeidstakere. Studien konkluderer med at ansatte i frivillig sektor kan ha viktige tilleggsdimensjoner i varslingssammenheng. Det kan være utfordrende for ansatte i frivillige organisasjoner at arbeidsgiveransvaret er plassert hos en valgt toppledelse, samt at deres daglige arbeidsmiljø også består av personalressurser som ikke er omfattet av verken AML, varslingsreglene, vernetjenesten eller arbeidsgivers styringsrett. Studien viser at ansatte i frivillig sektor også unnlater å varsle om kritikkverdige forhold. Den peker videre på at organisasjonsstrukturene innen sektoren bør forbedres, generell varslingskompetanse må økes og ansattes arbeidssituasjon bør vies mer oppmerksomhet